HVORDAN FISKE SJØØRRET I SJØEN – For haspelfiskeren
Fotokreditering: Sarah K. Synnevåg
SJØØRRETFISKE HELE ÅRET
Sjøørretfiske foregår hele året, og gir muligheter til både rekreasjon i fjæresteinene, og iver etter å finne sølv i fjorden.
Før man legger ut på sjøørretfiske, er det en del ting man må huske på. Fiske i områdene for sjøørret kan være lovregulert, og man må sette seg inn i reglene for området på forhånd. Lovreguleringen har som hensikt å bevare fiskebestandene og sikre reproduksjon. En grei, men noe upresis regel, er at fiske innenfor en 100 meterssone fra bekker og elveutløp, er fredet for fiske. Noen plasser har en utvidet fredningssone, hvor 100 meters regelen ikke er tilstrekkelig. Husk også at det er minstemål på sjøørret. Dette innebærer at du må sette tilbake fisk som er under minstemålet, som ligger på mellom 30 og 40 cm, med variasjon fra landsdel til landsdel. Sett deg inn i lokale regler og bestemmelser.
HVOR FINNER MAN SJØØRRETTEN
For å finne sjøørreten er både vanntemperatur, tilgang på føde og tidevann av betydning.
Sjøørreten foretrekker vanligvis en temperatur på rundt 8-12 grader. Den vandrer med andre ord mot varmere vann når det er kaldt, og til kaldere vann når det er varmt. På vinteren er de varmeste timene om dagen, og fisken vil dermed være mest aktiv i disse timene. På sommeren er det varmt i vannet, og fisken er dermed mest aktiv om natten. I vår- og høstsesongene er fisken mest aktiv i timene rundt soloppgang og solnedgang.
Ideelle fiskeplasser, er gjerne plasser med bevegelse i sjøen i form av vannstrømninger eller tidevannsskifter. Se gjerne etter plasser rundt utløp, med grunner og marbakker, eller plasser med «leopardbunn» som gir både god mattilgang, og god kamuflasje for fisken.
Fotokreditering – Sarah Kristine Synnevåg
SJØØRRETFISKE ETTER ÅRSTIDENE
Når vanntemperaturen er på sitt kaldeste, er sjøørreten ofte å finne i brakkvannsområder, hvor den kan oppholde seg i lengre perioder. Så lenge vannet er isfritt, er det mulig å fiske etter sjøørret. Små viker, grunne områder eller steder med tilgang til ferskvann, kan være lure å utforske i denne perioden.
I de tidligste vårmånedene, altså Februar – Mars, kan man på de riktige plassene få et eventyrlig fiske, som byr på stimer av vakende fisk. Fiske kan med fordel holdes til lune områder og viker, hvor solen varmer. Et tips her, kan være å lete etter grunner med marbakke mot dypere områder. Ofte vil fisken oppholde seg mellom grunnen og marbakken. Områder som i tillegg gir tilgang på ferskvann, er å foretrekke. Slike områder kan letes frem på nyere karttjenester som viser bilder av kystlinjen.
I løpet av sen vår, fra slutten av Mars til utgangen av April, flytter sjøørreten på seg. Temperaturen i sjøen stiger gradvis, og sjøørreten søker nye områder i jakten på føde. På denne tiden kan man bruke tilgang på byttedyr i strandsonen, som en pekepinn på gode plasser. Strandreker, lopper, og børstemark er et matfat for fisken. Sjøørreten kan fremdeles være å finne i de indre kystområdene, men holder seg gjerne lengre ute mot de dypere områdene.
Når tiden lir mot sent i April, og Mai måned, er sjøørreten igjen på jakt etter nytt bytte, som sild og brisling. Nå oppholder den seg i hovedsak i de ytre kystområdene. Utforsk områder rundt øyer og skjær, gjerne med tilgang til strøm. I områder der tidevannsstrømmen er til stede, er det potensiale for å fange storørret.
Sesongen for sjøørretfiske om høsten kan variere noe, men er absolutt best når temperaturen i vannet nærmer seg trivselstemperatur. I månedene September og Oktober, når det er kaldt nok i vannet, har sjøørreten samlet seg i stimer før den vandrer opp i elver og bekker for å gyte. Sjøørreten vandrer igjen mot grunnere områder, med mål om å spise seg opp, før gytesesongen. På denne tiden er fisken sulten og lite kresen i matveien, hvilket kan gi gode muligheter til at den hugger til. Ofte holder den seg nærere land like før gytingen, hvor den gjerne venter på nok vannføring før den går opp i elven. Det kan med andre ord være lurt å lete opp gytebekkene for å finne de riktig gode plassene på denne tiden.
Fotokreditering – Erlend A. Lorentzen